Morselskap

Et morselskap er et selskap som har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper. Selskapet det har kontroll over, kalles et datterselskap. Når et morselskap og ett eller flere datterselskaper ses samlet, omtales dette som et konsern.

Et morselskap kan eie datterselskapet direkte, eller kontrollen kan skje indirekte gjennom andre selskaper i samme konsern. Det sentrale er ikke bare hvor stor eierandelen er, men om morselskapet faktisk har kontroll over viktige beslutninger i datterselskapet.

Hva betyr morselskap?

Et morselskap er selskapet som står øverst i en konsernstruktur, eller som på annen måte har kontroll over et annet selskap. I aksjeloven brukes begrepet i forbindelse med konsern, der et morselskap har bestemmende innflytelse over ett eller flere datterselskaper.

Et aksjeselskap anses alltid å ha bestemmende innflytelse dersom det eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at det har flertallet av stemmene. Det samme gjelder dersom selskapet har rett til å velge eller avsette et flertall av styremedlemmene i det andre selskapet.

Morselskap og datterselskap

Forholdet mellom morselskap og datterselskap handler om kontroll. Datterselskapet er fortsatt et eget selskap med eget organisasjonsnummer, eget regnskap og egne rettigheter og plikter. Samtidig kan morselskapet påvirke eller styre viktige beslutninger fordi det har bestemmende innflytelse.

Et datterselskap kan for eksempel være:

• et selskap morselskapet eier mer enn 50 prosent av stemmene i
• et selskap der morselskapet har rett til å velge flertallet av styret
• et selskap som kontrolleres indirekte gjennom et annet datterselskap

Dette betyr at et konsern kan ha flere nivåer. Et datterselskap kan også eie andre selskaper, som igjen blir en del av samme konsernstruktur.

Hva er et konsern?

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Selskapene er juridisk adskilte, men vurderes ofte samlet i regnskapsmessig og økonomisk sammenheng fordi de er knyttet sammen gjennom kontroll. Store norske leksikon beskriver konsern som en forbindelse mellom morselskap og datterselskaper, der morselskapet har bestemmende innflytelse.

Konsernstrukturer brukes av mange grunner. Noen virksomheter skiller ulike forretningsområder i egne datterselskaper. Andre bruker konsernstruktur for å organisere eiendom, drift, investeringer eller virksomhet i ulike land.

Eksempel på morselskap

Et aksjeselskap eier 100 prosent av aksjene i to andre aksjeselskaper. Det ene datterselskapet driver salg, mens det andre eier lokalene virksomheten bruker.

I dette tilfellet er det første selskapet morselskap, mens de to andre selskapene er datterselskaper. Alle tre selskapene er egne juridiske enheter, men de inngår i samme konsern.

Må alle morselskaper lage konsernregnskap?

Ikke alle morselskaper har samme krav. Regnskapsreglene skiller blant annet mellom størrelsen på konsernet. Altinn omtaler konsernregnskapsplikt for morselskaper og viser at konsernregnskapet er aktuelt når morselskapet er en del av et konsern som omfattes av kravene.

For små konsern kan det finnes unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap, men dette må vurderes konkret ut fra gjeldende regler. Dersom virksomheten er usikker, bør regnskapsfører eller revisor kontaktes.

Morselskap i praksis

I praksis kan et morselskap ha mange ulike funksjoner. Noen morselskaper driver aktiv virksomhet selv, mens andre først og fremst eier aksjer i datterselskaper. I større konsern kan morselskapet ha ansvar for strategi, finansiering, investeringer, fellesadministrasjon eller konsernrapportering.

Eksempler på oppgaver som ofte ligger hos et morselskap:

• eierskap og styring av datterselskaper
• konsernstrategi
• finansiering og kapitalstruktur
• felles økonomirapportering
• oppfølging av styrearbeid og ledelse
• kjøp, salg eller omstrukturering av datterselskaper

Hvordan oppgavene fordeles, avhenger av konsernets størrelse, bransje og organisering.

Hva bør virksomheten ha kontroll på?

Virksomheter med morselskap og datterselskaper bør ha gode rutiner for både regnskap og selskapsadministrasjon. Det er viktig å holde oversikt over eierskap, interne avtaler, konserninterne transaksjoner og rapporteringskrav.

Sentrale punkter å følge opp:

• hvem som eier hvilke selskaper
• om morselskapet har konsernregnskapsplikt
• interne lån, renter og mellomværender
• kjøp og salg mellom konsernselskaper
• styrevedtak og generalforsamlinger
• dokumentasjon av konserninterne avtaler
• korrekt rapportering i regnskap og skattemelding

God oversikt gjør det enklere å rapportere riktig og reduserer risikoen for feil i årsoppgjør og konsernrapportering.