Hva bør du ta høyde for når du legger neste års budsjett?

Når neste års budsjett skal legges, er det viktig å se på mer enn fjorårets tall. Renter, prisvekst og lønninger påvirker både kostnader og marginer, og bør derfor være en del av planleggingen.

Norsk økonomi i 2026

Den norske økonomien er i normal vekst i 2026, men prisveksten er fortsatt høyere enn Norges Banks mål på 2 prosent. Derfor har Norges Bank over sommeren valgt å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Selv om prisveksten har avtatt noe, er den fortsatt høy, og det er usikkert hvordan renten vil utvikle seg videre. Hvis prisveksten fortsatt er for høy, settes renten opp, og motsatt dersom prisveksten synker. SSB melder at prisveksten blant annet holdes oppe av økte kostnader både i Norge og internasjonalt.

Kjøpekraft for en vanlig husholdning i Norge

Kjøpekraft beskriver hvor mye varer og tjenester folk har råd til å kjøpe for inntekten sin etter at skatter, prisvekst og faste utgifter er betalt. For en husholdning handler kjøpekraft derfor om hvor langt familiens samlede inntekt rekker i hverdagen.

I 2022 og 2023 opplevde mange norske husholdninger en nedgang i kjøpekraften, mens i 2024 og 2025 snudde utviklingen, og kjøpekraften økte igjen. Dette tyder på at husholdningens økonomiske situasjon har blitt bedre, viser tall fra SSB. En viktig årsak er god lønnsvekst de siste årene, som har gitt mange mer å rutte med til tross for høye priser.

Samtidig fortsetter prisene å stige. Dette gjelder blant annet elektrisitet, bolig, helsetjenester, drivstoff, samt enkelte matvarer. For drivstoff har for eksempel prisene økt med 14,7 prosent sammenlignet med samme periode året før. Høyere priser på energi og råvarer bidrar også til å holde prisveksten oppe. Ifølge SSB prognoser er det likevel ventet at inflasjon gradvis vil avta, fra 3,2 prosent i år til rundt 2 prosent i 2029.

Forventet lønnsvekst fremover

Fra 2024 til 2025 økte den gjennomsnittlige månedslønnen med 4,5 prosent, og lønnsveksten var størst blant de høyest lønnede. Fremover er det forventet at lønnsveksten gradvis vil avta, mot rundt 3 prosent i 2029. Samtidig ventes prisveksten å falle, noe som kan gi en årlig reallønnsvekst på omtrent 1 prosent i årene fremover. Reallønnsvekst er økningen i lønn etter at man har tatt hensyn til prisveksten i samfunnet. Så det vil si at økonomien til folk vil utvikle seg positivt.

Lønnsutviklingen generelt påvirkes også av om man blir værende i samme stilling eller bytter rolle. De som har byttet rolle det siste året, har hatt betydelig høyere lønnsvekst enn dem som har blitt i samme stilling. Et jobb- eller rollebytte kan derfor være en effektiv måte å oppnå høyere lønn på utover det årlige lønnsoppgjøret. Også et internt rollebytte kan gi en merkbar lønnsøkning.

Norges økonomiske utvikling fremover

Norsk økonomi er ventet å utvikle seg forholdsvis stabilt de neste årene. Ifølge SSB vil fastlandsøkonomien vokse med 1,5 prosent i 2026 og rundt 1,4-2,0 prosent årlig frem mot 2029. Både privat og offentlig forbruk ventes å bidra til veksten. Husholdningenes forbruk vil blant annet støttes av fortsatt reallønnsvekst, som betyr at lønningene over tid ventes å øke mer enn prisene. Arbeidsledigheten er samtidig ventet å holde seg på et moderat nivå og gradvis falle frem mot 2029.

Samtidig vil høy prisvekst og høye renter kunne dempe den økonomiske veksten på kort sikt. Inflasjonen er ventet å falle gradvis fra drøyt 3 prosent til rundt 2,5 prosent i 2028. Etter hvert som prisveksten kommer bedre under kontroll, kan det også bli rom for lavere renter, selv om Norges Bank vurderer at renten kan måtte økes ytterligere før den senere settes ned. Dersom utviklingen følger prognosene, vil norske husholdninger derfor kunne få gradvis bedre kjøpekraft fremover, samtidig som økonomien fortsetter å vokse i et moderat tempo.

Hva betyr utviklingen for bedriftens budsjett?

For bedrifter gjør utviklingen i priser, renter og lønninger det ekstra viktig å ha god oversikt over økonomien når neste års budsjett skal legges. Høyere kostnader kan påvirke både marginer og likviditet, samtidig som forventet lønnsvekst må tas med i beregningen av fremtidige personalkostnader.

Med et helhetlig regnskapsprogram får du løpende oversikt over økonomien og et bedre tallgrunnlag når du skal planlegge fremover. Når bilag, fakturaer og andre regnskapsoppgaver automatiseres, blir det også enklere å bruke mer tid på å analysere utviklingen og justere budsjettet underveis.

For mange bedrifter er lønn en av de største kostnadspostene. Et lønnssystem som samler lønnsarbeidet og automatiserer manuelle oppgaver, kan gjøre det enklere å holde oversikt over lønnskostnader og håndtere endringer etter hvert som virksomheten utvikler seg. Sammen gir regnskapstall og lønnsdata et mer helhetlig bilde av bedriftens økonomi, og et bedre utgangspunkt for budsjett og prognoser.