Selskapsskatt er skatt på virksomhetens skattemessige overskudd. Overskuddet skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats på 22 prosent. Skatten beregnes på grunnlag av det skattemessige overskuddet, ikke av regnskapsmessig overskudd. Selskapsskatten betales som forskuddsskatt året etter inntektsåret.
Norske aksjeselskaper betaler 22 prosent skatt av det skattemessige overskuddet. Skatten betales som forskuddsskatt året etter at overskuddet er opptjent, fordelt på to terminer med forfall 15. februar og 15. april. Det endelige skatteoppgjøret skjer senere og er basert på opplysningene i den innsendte skattemeldingen.
Dersom virksomheten har betalt for lite selskapsskatt og dermed risikerer restskatt, kan det være aktuelt å betale tilleggsforskudd innen 31. mai. På den måten kan virksomheten redusere eller unngå renter på eventuell restskatt. Informasjon om beregnet selskapsskatt og hvor mye som skal betales, sendes fra Skatteetaten via Altinn.
For nyetablerte selskaper kan det være nødvendig å søke om å få fastsatt selskapsskatt. Det gjøres ved å sende inn søknad om endring av selskapsskatt for upersonlige skattytere. Den samme løsningen brukes dersom virksomheten senere ønsker å justere selskapsskatten, for eksempel fordi forventet overskudd har endret seg.
Selskapsskatt er skatten et aksjeselskap betaler på sitt eget overskudd (22 prosent). Utbytteskatt er derimot skatt som eieren betaler privat når overskudd tas ut av selskapet som utbytte. For personlige aksjonærer er den effektive skattesatsen på utbytte 37,84 prosent i 2026. Selskapet betaler først skatt på pengene, før eieren betaler skatt ved uttak.
Det betyr at selskapsskatt og utbytteskatt beskatter to forskjellige ledd. Først betaler selskapet skatt av overskuddet. Dersom deler av overskuddet etter skatt senere deles ut til eieren som utbytte, kan eieren i tillegg måtte betale utbytteskatt. Pengene beskattes altså først i selskapet og deretter hos aksjonæren når de tas ut som utbytte.
Et holdingselskap er vanligvis et aksjeselskap som eier aksjer i ett eller flere andre selskaper. En viktig skattemessig fordel ved holdingselskaper er fritaksmetoden, som innebærer at inntekter fra aksjer som omfattes av ordningen i stor grad er fritatt for skatt. Gevinst ved salg av slike aksjer er som hovedregel skattefri, mens bare 3 prosent av mottatt utbytte regnes som skattepliktig inntekt. Med en selskapsskatt på 22 prosent gir dette normalt en effektiv skatt på 0,66 prosent av utbyttet.
Dette gjør det mulig å beholde og reinvestere kapital i holdingselskapet uten at en personlig aksjonær først må betale utbytteskatt. Når penger senere deles ut fra holdingselskapet til den personlige aksjonæren som utbytte, beskattes utbyttet etter reglene som gjelder for personlige aksjonærer. Fritaksmetoden har imidlertid enkelte unntak, blant annet for visse investeringer i selskaper utenfor EØS.
God kontroll på regnskapet gjør det enklere å følge utviklingen i selskapets resultat og planlegge for skatt og andre kostnader. Med et komplett regnskapsprogram kan du samle økonomi, regnskap og administrasjon på ett sted. Det gir bedre løpende oversikt over virksomhetens økonomi og et bedre grunnlag for å planlegge gjennom året.